Da blogger jeg noe fra en tid da jeg faktisk hadde inspirasjon. Et dikt. Enda et. Skummeelt..
Ikke stol på meg
Du er min sol
Jeg er din skygge
Du lyser i
Mine mørkeste daler
Du skinner på meg
Jeg fortjener det ikke
Du er mitt håp
Jeg dytter det unna
Du gjør meg trygg
Men ingen vet hva jeg kan gjøre
Du er mine oppnåelige drømmer
Som jeg aldri klarer å oppnå
Du er mitt liv, min verden, min alt
Jeg er din undergang
Ikke stol på meg.
Du klarer deg.
Kommenter, kommenter.. Men nå er pc'n min snart ute for strøm. Og jeg må gå på badet, før jeg skal dusje og bare daffe. Og hey! Det er faktisk lille julaften i dag. Wææ. Rart.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar