Vet du hva som hendte da vi skulle kjøre hjem, eller? Nei, selvfølgelig ikke. Vi kjørte oss fast. I oppkjørselen, liksom. Satt bom fast i snøen. Så derfor måtte jeg og mamma ut og dytte. I piskende snø i ansiktet og kalde fingre. Jadda!
Men vi kom oss til slutt løs. Og da skulle man vel tro at det hele var over? Men, neida. Hele veien var bare snøfonner etter snøfonner, og vi så ikke en ting på grunn av snøteppet som lå på veien. Snø, snø, snø.. Også nå hører jeg husveggene bli banket opp av snø-vinden.
Veel.. Det er jo sånn vinteren er, da.
Her kommer lørdagens bilde og dikt;
Steiner som ruller
Ingen kan ta tilbake
ord som ble sagt for hardt.
Farlige stener som ruller
nedover fjell i fart.
Stener som ruller, river
flenger i grus og jord
Sårene blør i hjerter,
rammet av harde ord.
Kast ikke skarpe stener.
Følsomme hjerter får mèn.
Etterpå ligger blomster
knust under grus og sten.
knust under grus og sten.
~ Dagny Tande Lid
Jeg likte det bildet med klokke og steiner, jeg.
Spørsmål:
- What do you think?
Hva synes du? -
Hva synes du? -
1 kommentar:
Hei! Følger bloggen din jeg :)
Huff, hørtes ikke helt bra ut at dere ble stuck i snøen! Bra at det gikk fint til slutt da! ^^
nydelig dikt forresten !
og takk for at du stemte på meg på blogg vs blogg <3
Legg inn en kommentar