Fant dette innlegget her på en blogg i går kveld, og nå vil jeg vise dere det. Okå; det er grusomt. Ekkelt. Jeg føler jeg får tårer i øynene når jeg leser det, men likevel. Det må fram i lyset.
Se på den søte gutten på bildet.. Han het Christoffer. Den 2 februar 2002 ble lille Christoffer funnet på soverommet sitt, i senga. Han hadde et 17 cm brudd på kraniet, altså et brudd i hodet. Avtrykk av vegg tapeten ble funnet på kroppen hans og han hadde papir i halsen og nesa. Det var ikke den første dagen Christoffer hadde blitt påført store skader, han gikk i barnehagen flere ganger med blåmerker over hele kroppen. Ingen ting ble gjort. Før denne kalde februar dagen. Da var det for sent for lille Christoffer. Christoffer hadde blitt drept, av sin egen stefar...
Kopier dette innlegget på din blogg og vis at du også er i mot barnemishandling.
----- ----- ----- ----- ----- ----- ----- -----
Fælt, hva? -.- At noen kan gjøre noe sånt. Mot et stakkars, uskyldig barn. Et lite barn som ikke klarte å forsvare seg.
Men jeg synes egentlig at det er like fælt at de i barnehagen ikke gjorde noe. Når et lite barn kommer med blåflekker over hele seg, er det jo ganske sannsynlig at alt ikke er som det skal være?
Og det at en mann klarer å gjøre noe sånt mot "ste-"ungen sin, tyder jo også på noe muffens? Det er jo tross alt barnet hans. Ste, men likevel. Unger ser opp til de de kan kalle foreldre. Så hvorfor fikk ikke denne mannen hjelp? FØR noe slikt skjedde? Hvorfor skaffet ikke de rundt ham ham hjelp?
Snufs.
Q: Hva mener du?
4 kommentarer:
Sv: Jeg danser hip hop og bynner på klassisk snart ;)
Stakkars liten! Noen mennesker er så rare, skjønner lizzm ikke hvorfor de vil gjøre noe sånnt..!
♥ida
Den nyheten leste jeg på flyet hjem fra bulgaria,
utrolig teit! Skjønner eller ikke at noen kan gjøre noe så umenneskelig.
- Christina
Veldig fin blogg, hvor lenge har du jobbet med den??
Heihei og natta må legge meg
Legg inn en kommentar