Borte-borte..

Titt-titt!

Jeg kom hjem fra dans for ca 20 minutt siden. Det var helt stupmørkt ute, og jeg gledet meg til å kunne komme inn. Men gjett hva? Døra var låst. Og jeg fant ikke nøkkelen min, for den var det ikke jeg som hadde.

Så enig.

Så jeg ringte på. Jeg hørte den kjente, kjære lyden, - men ingen åpnet opp! Så jeg ringte hjemmetelefonen. Ingen svar. Jeg fikk litt panikk; ringte på på nytt og på nytt. Men hjalp det? Nei.

Derfor bestemte jeg meg for å sjekke om verandadøra var åpen. Og var den det? JA! (Du trodde jeg skulle si nei, du.) Da var dagen redda. Og katten min Miss feiret seieren med meg. Øøøh.. Hun kom i alle fall løpende.

Men det er ingen her! Huset er tomt. Alle er bare borte-borte, og det er ingen som kommer og sier titt-titt. Skummelt! De kommer sikkert etterhvert.

Nå venter oppvaskmaskina på meg. Hade!

Edit: De hadde vært på konsert. Uten å fortelle meg! Hff. Jaja.